Når et ekteskap ender i en skilsmisse, kan det være mange spørsmål om hvordan eiendeler og gjeld skal fordeles mellom partene. En av de vanligste formene for gjeld i dagens samfunn er forbrukslån. Forbrukslån kan være vanskelig å fordele mellom ektefeller i en skilsmisseprosess, spesielt hvis det ikke finnes klare avtaler eller kontrakter på plass.
Forbrukslån skal fordeles etter ekteskapets prinsipp om lik fordeling – med noen få unntak.
I Norge er det vanlig at gjeld fordeles etter ekteskapslovens prinsippet om lik fordeling, med mindre det foreligger spesielle omstendigheter. Dette betyr at forbrukslån som er tatt opp av begge ektefeller vanligvis blir delt på midten mellom partene. Hvis bare den ene ektefellen har tatt opp forbrukslån, vil ansvaret for å betale tilbake lånet vanligvis bli pålagt den personen.
Hvilke regler gjelder for annen forbruksgjeld ved skilsmisse?
Vanligvis blir forbruksgjeld som er skaffet i fellesskap av ektefeller, for eksempel på kredittkort eller avbetalingsavtaler, delt likt mellom partene. Hvis bare den ene ektefellen har kjøpt forbruksvarer på kreditt, vil denne personen bli ansvarlig for å betale tilbake gjelden.
Når det gjelder gjeld som er knyttet til fast eiendom eller bil, kan fordelingen av gjelden avhenge av en rekke faktorer, som for eksempel om gjelden er tatt opp av begge ektefeller eller bare den ene, og om gjelden er knyttet til eiendommen eller bilen som skal fordeles mellom partene.
Dersom partene har hatt en avtale mellom hverandre kan fordelingen av forbruksgjelden skille seg fra fra overnevnte prinsipper.
Les også: Forbrukslån med medsøker
Slik vurderes ansvaret for forbrukslån ved skilsmisse
I noen tilfeller kan det også være uenighet mellom ektefellene om ansvar for forbrukslån ved skilsmisse. I slike tilfeller kan det være nødvendig å søke profesjonell rådgivning fra en advokat eller en økonomisk rådgiver for å finne en løsning som begge parter er enige om.
Det er viktig å være klar over at ansvaret for forbruksgjeld ved skilsmisse kan være en kompleks og individuell prosess, og at det kan variere avhengig av omstendighetene i den enkelte situasjonen.
Når ansvaret for forbruksgjelden skal vurderes vi noen viktige spørsmål være:
- Hvordan stilte begge parter seg til opptaket av lånet
- Er lånet brukt av begge?
- Var kjøpet til felles interesse?
- Hvorfor står kun den ene ansvarlig ovenfor kreditor?
- Har begge bidratt til tilbakebetaling av lånet?
1. Hvordan stilte begge parter seg til selve opptaket av lånet?
Dette spørsmålet går på om begge ektefellene var enige om å ta opp lånet, eller om det var kun den ene som tok beslutningen. Hvis den ene ektefellen tok opp lånet uten å informere eller få samtykke fra den andre ektefellen, kan dette påvirke hvordan gjelden blir fordelt ved skilsmisse.
2. Er lånet brukt av begge?
Her må man spørre seg om hvordan pengene fra lånet ble brukt. Hvis pengene ble brukt til å finansiere noe som begge ektefellene hadde interesse av, vil det kunne påvirke hvordan gjelden blir fordelt. Hvis pengene ble brukt til noe som kun den ene ektefellen hadde interesse av, vil dette også kunne påvirke fordelingen.
3. Var kjøpet som ble finansiert til felles interesse for begge parter?
Ble kjøpet som ble finansiert med lånet var til felles interesse for begge ektefeller? Hvis kjøpet var til felles interesse, vil det kunne påvirke fordelingen av gjelden.
4. Hvorfor står kun den ene ektefellen ansvarlig ovenfor kreditor?
Hvis lånet ble tatt opp som felles gjeld, skulle egentlig begge ektefeller stå ansvarlig. Hvis den ene ektefellen har tatt på seg ansvaret for å betale tilbake lånet, kan det være ulike årsaker til dette, som for eksempel avtale mellom ektefellene eller avtale med kreditoren.
5. Har begge bidratt til tilbakebetaling av lånet?
Hvis begge har bidratt, kan det påvirke fordelingen av gjelden ved skilsmisse. Det er da mer sannsynlig at begge parter har dratt nytte av lånet og at det skal fordeles mellom partene.
Langsiktige økonomiske konsekvenser av forbrukslån etter skilsmisse
Forbrukslån kan få betydelige økonomiske konsekvenser for begge parter etter en skilsmisse, spesielt dersom gjelden er høy og inntektsforskjellene mellom ektefellene er store. Etter at fordelingen av gjelden er avklart, står hver part igjen med sitt økonomiske ansvar, men det kan være utfordrende å håndtere gjelden alene dersom økonomien allerede er presset.
Refinansiering og nye økonomiske rammer
Etter en skilsmisse bør man vurdere om gjelden bør refinansieres for å redusere månedlige utgifter. Dersom den ene parten blir sittende igjen med et stort forbrukslån alene, kan en refinansiering gjennom et lavere rentelån være en løsning for å sikre en mer håndterbar økonomi. Dette kan også bidra til å unngå mislighold, noe som kan føre til betalingsanmerkninger og svekket kredittverdighet.
I tillegg er det viktig å tilpasse sin økonomi til den nye livssituasjonen. Budsjettjusteringer, nedbetaling av gjeld i prioritert rekkefølge og eventuell rådgivning fra en økonomisk veileder kan være nødvendige tiltak for å sikre en bærekraftig økonomi etter skilsmissen.
Oppsummering
- Hovedregelen er at felles forbrukslån og annen forbruksgjeld skal fordeles etter likedelingsprinsippet. Gjelden skal altså deles på midten.
- Unntaket for likedeling er når forbruksgjelden er tatt opp av en ektefellene alene, enten før eller under ekteskapet.
- Dersom det er uenighet om hvem som har ansvaret for forbrukslånet anbefales det å kontakte juridisk bistand.
